
Etter en uke på Gran Canaria der gradestokken viste alt fra 23 til 35 varmegrader, avhengig av tid på døgnet eller værtype, så var det ganske brutalt å komme tilbake til regn og kulde, og en leilighet som holdt en temperatur på 10 grader. Tross fyring siden i går, så har vi så vidt passert 16 grader i stua i dag. Men brunfargen sitter fremdeles (ikke det at den syns under lag på lag med ull og fleeze), og vi er mange opplevelser rikere.
Turen startet, så klart, på flyet. Daniel fikk vindusplassen, mens jeg satte meg i midten på raden. Helt ålreit foreløpig. Og så kom det en full og pratesjuk nord-trønder og satte seg på det ytterste setet. Bli-prata-hull-i-hodet-på-hele-turen-av-full-mann-med-alkoholånde-og-stygge-tenner. Charterferie på sitt beste!
Vi tilbragte mesteparten av uka i Playa del Ingles, der vi bodde på Caserio Azul. Et koselig leilighetshotell med grei standard og hyggelige folk. Men det bør ikke forveksles med Hotell Caserio. Et firestjerners hotell rett over gaten der Star Tour bussen var så hyggelig å sette oss av rett utenfor døren, bare for å være sikker på at vi skulle gå inn på feil hotell. En pikkolo tok kofferten min, kjørte den med heisen opp en halv etasje, trillet den bort til resepsjonen der en stivt kledd mann fortalte oss at vi hadde gått feil, for så å trille den tilbake til heisen og kjøre den en halv etasje ned igjen.

En av dagene kjørte vi bil rundt øya. Kart er ikke lett å lese, skilt er ikke lett å skjønne. Vi fikk sett mye mer av øya enn vi hadde planlagt. Etter noen timer på veien ble vi sultne og fant en liten café i en vik på nordsiden av øya. Veldig lite turister, veldig deilig. Men heller ikke meny på engelsk. Økonom som jeg (snart) er, tenkte jeg slik at Sandwich ”a’la et eller annet” til 2,50 euro sikkert var en bra sandwich. Spesielt da de andre sandwichene så vidt lå over euroen i pris. Daniel

valgte en annen strategi, og gikk for Sandwich mix ”et eller annet” til 1,20 euro. Resultatet ser du på bildene, og det kan tyde på at min sandwich (øverste bilde) het noe sånt som ”Sandwich ”a’la du er veldig dum som kjøper så dyr sandwich, så du får den kjipeste av dem alle, hahaha!!!”.
Ellers har tiden gått til lange turer i vannkanten, da vårt favorittsted var på den andre enden, av den lange stranda som går fra Playa del Ingles, langs ørkenen og til Maspalomas. Det vil si en til halvannen times spasertur unna, avhengig av tempoet, og en tur utenom det vanlige siden store deler av strekningen er dekket av nudister som tydeligvis liker å stå i ring og daske hverandre på rumpa. Og hva er så bra med stranda i Maspalomas? Jo, bølgene. Daniel surfa med de store gutta, mens jeg prøvde meg litt lenger inn. Men som mine fleste forsøk på sport som involverer brett, så gikk det ikke så veldig bra denne gangen heller. Min karriere som surfer endte i en diger verandaleppe.